Får ikke lenge siden gikk det en artig debatt angående norsk språkråd forsøk på å lage norske ord av engelske ord. Skulle man gjort denne debatten inntresant burde man heller se på hvordan enkelte politikere i Norge og internasjonalt bytter ut betydningen av enkelte ord. Det tok noen år før vår alles kjære Bondevik fant nut at bombingen av Serbia var krig. Men ikke bare han ser ut til å være en mester her. Sharon driver ikke med overgrep mot den palestinske befolkningen, men han opprettholder fred. Hvordan man oppnår fred med å ta livet av uskyldige mennesker som hevn har litt forklaringsproblemer med. Både han og hans trofaste kristen fundamentalister her til lands skriker ordet antisemitt hver gang man påstår noe annet. En ordbok til disse menneskene skulle vært obligatorisk. Men listen er fortsatt lang. Kjære president Buch er enda flinkere. Arrestasjonen av mengder med såkalt misstenkte uten lov og dom er ikke brudd på rettsikkerheten, men bekjempelse av terror. Det samme gjelder intellektuelle, journalister  og andre i USA som blir stemplet som enten anti patriotiske eller landsvikere. Å krenke ytringsfrihet og pressefrihet gjør de ikke, men kjemper for USA. Men Norge ligger jammen ikke langt etter. Vi er imot krigen i Irak, men norske styrker er i Irak. Men de er ikke på parti med USA eller?? Rart at folk blir forvirret. Neppe. Listen kunne vært endeløs lang men jeg skal stoppe her. Hvis denne utviklingen fortsetter er jeg spent på hva historikerne kommer til å bruke av ord. Diktator kommer til å bli byttet ut med landsfader. Vel dette burde vi vel heller overlate til politikerne eller hva.