Jeg tror jeg aldri i likhet med millioner av andre mennesker noen gang vil glemme 11. september. Det som skjedde der kan aldri forsvares. Men uansett må man ikke drukne sånn i frykt og sinne at man tar helt av. I den tiden som har gått etter 11. september har man i vesten sett tendenser til at galskapen har tatt overhånd. I USA har avisredaktører og journalister mistet jobben fordi de har stilt spørsmål ved amerikansk politikk. Det har også blitt startet registrering og tilfeller av at ansatte ved universiteter og høyskoler mister jobben fordi de ikke blindt stiller seg bak myndighetenes politikk i ett og alt. Rettere sagt, det har blitt startet en hekseprosess som man må tilbake til McCarty-tiden på femtitallet for å finne lignende. Hollywood spytter ut den ene krigsfilmen etter den andre der de glorifiserer krig og driver historieforfalskning. Men USA er ikke de eneste. I Storbritannia er det lov på trappene om internering av mistenkte terrorister. I Norge har man heller ikke sluppet unna. En terrorlov ligger nå på trappene som vil svekke menneskerettighetene og folks rettssikkerhet. Selv om både dommere og advokater er sterkt uenige vil den ellers såkalte liberale Dørum ha gjennom loven. Koste hva det koste vil. Galskapen har virkelig begynt å ta overhånd. Vi burde nå sette oss ned og alvorlig diskutere fremtiden. Menneskerettighetene ble skapt for å skape en rettferdig verden. Uansett hvor hardt det er så forplikter disse rettighetene. Vi kan ikke bare kaste dem over bord når vi finner det for godt.Man skal ta menneskers frykt og sorg på alvor. Men ikke på en måte som gjør at vi setter rettssikkerhet og menneskerettigheter ute av spill. Gjør vi det har vi gitt terroristene fra den 11. september den seieren de ønsker. Og da er det vi som virkelig har tapt