Jeg har vært kritisk til enkelte kristne miljøer og flere spørsmål har dreid som jeg driver en kampanje mot kristenheten i Norge. For dem kan jeg si en ting og det er at noe slikt ville jeg aldri ha drevet med. Religionsfriheten står i mitt liberale hjerte meget høyt, men problemet er når man blander den med politikk.

Mennesker ser ut il å være en heller enkel rase noen ganger og dens evne til å overbevise seg selv om de mest fantastiske ting ser ikke ut til å ha noen som helst grense.
Det jeg sliter mest med er de karene som går rundt å gjør seg til representanter for Gud, med de såkalte privilegiene som hører med. Jan Åge Torp er jo en kar som selvfølgelig i motsetning til andre ikke så gode kristne har direkte kontakt med gud, slik at han kan hetse homofile i Guds navn. Kunne ha nevnt flere eksempler, men det ville være å gjenta meg selv litt til det kjedsommelige.

For mennesker der ute som vil klargjøre sitt forhold til Gud må dagens situasjon være meget forvirende. Såkalte religiøse ledere ser ut til å konkurrere med hverandre i å skrike høyets. Har Enevald kommet med noe, så må jammen Torp toppe det hele med et eller annet. Nå kan man tillegg lese at Børre Knutsen lyser folk i bann, noe som til og med har fått enkelte konservative til å protestere.

Jeg tviler på at det stopper der og venter meg enda flere morsomheter i Guds navn fremover.
To spørsmål har jeg allikevel:
– Hvem har rett til å tale på vegne av herren
– Hvor i Bibelen står det at man kan bruke Gud som unnskyldning for å verksette lover?? Så vidt jeg vet er mennesker født med en fri vilje.

Det finnes sikkert like mane svar på dette som de finnes mennesker, men uansett underholdene er det å lese noen av dem.