Filmen om Cowboyer og homofili har jammen ikke blitt mottatt særlig godt blant landets fromme konservative. Filmen jeg snakker om vet dere allerede navnet på så jeg gidder ikke å gjenta det. Alt latterliggjøring til oppfordring ti bønn for å hindre at filmen vinner priser har blitt forsøkt.
Nå har det seg slik at filmen ikke vant alle de statuettene den hadde blitt nominert for eller hadde blitt spådd skulle få. Dette er kanskje ikke så rart fordi det var faktisk veldig mage gode filmer som var nominert i år, men reaksjonen blant enkelte konservative må jeg virkelig le av. Det at filmen ikke vant så mange priser var et tegn på at de homofile hadde tapt og de hadde vunnet. Dette er var selvfølgelig den første seieren i kampen mott homofiles naturlige menneskerettigheter og nå ville veien være åpne for enda flere seire.
En slik reaksjon forteller jo hvordan enkelte folk evne til filmanalyse er. Det at filmen faktisk fikk Oscar for beste regi og beste manus bygd på en novelle betydde jo selvfølgelig ingenting.
Kjære illtolerante, menneskehatende, trakkaserende, fundamentalistiske idioter. Vi liberale har ikke tapt noe som helst, vi har knapt nok startet kampen mort dere. Skrik gjerne til deres gud, men han hører dere ikke. Loosers.