Martin Drange har skrevet et godt innlegg: «Ekstremisme og fordommer»

Han skriver: «Det er en ting jeg har vanskelig for å forstå, og det er dette svart-hvitt synet om at det bare finnes to typer kristne. Man bruker begreper som «kristenkonservativ» og «kristenliberal», og kriteriet for om man er det ene eller andre er om man er for eller imot kvinnelige prester/pastorer og for eller imot homofili»

Jeg er i utgangspunktet enig med Martin, men også uenig. Jeg mener at KONKLUSJON hans er feil. For slik jeg ser det finnes det flere typer kristne. Kristenkonservative, liberale, søndags kristne, ekstremister osv.

Man kan selvfølgelig si at alle har samme fundament, og samme tro. Men jeg tror nok ikke alle kristne er like, og jeg ser ikke på meg selv som kristen vist andre skal definere min tro. Jeg har MIN tro. Martin sin. Vi er to meget forskjellige kristne. Selv om vi er kristne begge to.

Martin forsetter «Og er det slik at kristne som er fokusert på kristen etikk nødvendigvis har kjedelige liv? Slike fordommer virker å henge i luften blandt flere og det er virkelig ikke bra.»

Jeg fokuserer på etikk, og jeg har det ikke kjedelig, men jeg er nok stygt redd for at Martin ikke mente liberale slik som meg.

Han avslutter GNISTRENDE «Skulle det ha fantes et fasitsvar på ordenes reelle betydning måtte det fantes en definitiv og absolutt sannhet. Jeg velger å kalle ham Jesus»

Fasiten er Jesus. Ikke meg. Ikke Martin. Og ikke noe annet menneske. Så dømming og moral prekener må slutte her! Vi vet ikke fasit. Det er det kun en som vet. Min og mange andres frelser. Jesus