
Dette er et godt eksempel til etterfølgelse.
Norges Kristelige Studentforbund (NKS) har som uttrykt mål å jobbe for rettferdighet og likestilling, og i prinsipprogrammet sies det noe grunnleggende om NKSs menneskesyn: ?Ingen skal diskrimineres, verken i kirke eller samfunn, på grunnlag av kjønn, seksuell legning, hudfarge eller sosial bakgrunn.? På denne bakgrunn støtter vi i hovedsak Regjeringens forslag til felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par.
Det foregår en kirkelig og teologisk debatt som går parallelt med samfunnsdebatten rundt dette spørsmålet, noe som også kommer til uttrykk i departementets høringsnotat. Vi vil innledningsvis knytte noen kommentarer til denne.
Teologisk refleksjon har alltid hatt en bred plass i NKSs virksomhet, og organisasjonen ønsker å ha et avslørende og maktkritisk blikk på den teologiske debatt ? også denne. NKS mener at ingen kan stille seg utenfor sin egen virkelighet og uttrykke en allmenn og nøytral teologi ? heller ikke om ekteskapet.
Bibelen inneholder en rekke grunnfortellinger som kan fortelle oss viktige ting om livet og om sameksistensen mellom mennesker, skaperverket og Gud, men disse fortellingene kan ikke leses eller tolkes på en ansvarlig måte uten at også våre livserfaringer møter tekstene og utfordrer dem.
NKS mener at all teologi er kontekstuell og farges av de som skaper den. Dette fordrer et stort teologisk og menneskelig ansvar for stadig å nytolke de bibelske tekstene inn i den verden vi faktisk lever i.
Evne til kjærlighet og vilje til ansvar er egenskaper som homofile og heterofile kan inneha i like stor grad. Ønsket om å etterleve dette må samfunnet ivareta og oppmuntre til på en god måte. En felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par er etter vårt syn et godt virkemiddel for å ivareta dette.
Norges Kristelige Studentforbund (NKS) støtter i hovedsak departementets forslag, men ønsker å knytte noen merknader til deler av forslaget.
5.1.3 Vigsel
NKS stiller seg positive til forslaget om obligatorisk borgerlig vigsel i en ny felles ekteskapslov. Denne ordningen viser med tydelighet at ekteskap både er en religionsnøytral samfunnsordning og for mange har et religiøst innhold i tillegg. For mange er en sterk motivasjon for å inngå ekteskap nettopp de juridiske virkningene av det. Den juridiske funksjonen er kun svakt knyttet til de religiøse seremonier vi har knyttet til ekteskap idag. En ordning med obligatorisk borgerlig vigsel vil sikre likhet for de ulike trossamfunnene, idet hvert enkelt trossamfunn vil kunne utvikle seremonier som samsvarer med sine overbevisninger og tradisjoner. Departementets anførsel om at en slik omlegging vil innebære en merbelastning for paret er etter vårt syn lite tungtveiende, sett i lys av hvor viktig en beslutning om å inngå ekteskap er for de fleste par.
For det tilfelle denne ordningen lovfestes vil NKS uttrykke et sterkt ønske om at Den norske kirkes demokratiske organer følger opp denne endringen i sine vigselsliturgier, og sikrer den likeverdigheten mellom ulikekjønnede og likekjønnede ekteskap som er lovens formål.
5.1.4 Reservasjonsrett
NKS støtter departementets forslag om en utvidelse av reservasjonsretten for vigslere ved vigsel av likekjønnede par innefor trossamfunnene. Vi ser at en slik ordning kan skape vanskelige situasjoner ved intern uenighet i trossamfunnene. Imidlertid vil en vigsel innenfor et trossamfunn ha et annet særpreg enn en alminnelig forvaltningsoppgave. Den enkelte vigsler vil ha behov for et vern mot utøvelse av oppgaver som strider mot grunnleggende tro eller overbevisning. Igjen er det grunn til å påpeke at en ordning med obligatorisk borgerlig vigsel trolig vil virke konflikthindrende også i slike situasjoner. De samme hensyn som begrunner dagens bestemmelser om reservasjonsrett gjør seg derfor gjeldende.
5.2 Adopsjon
NKS støtter departementets grunnleggende oppfatning om at spørsmålet om adopsjonsadgang for homofile par i hovedsak handler om muligheten til å bli vurdert som adopsjonssøkere på lik linje med andre. Etter dette vil en vurdering av om vilkårene for adopsjon er oppfylt dreie seg om oppfyllelse av det grunnleggende hensynet til barnets beste. Dersom lovens vilkår på dette område er oppfylt og homofile par likevel ikke får adgang til å adoptere vil dette ikke ha grunnlag i annet enn diskriminering på bakgrunn av legning eller kjønn.
5.3 Assistert befruktning
NKS støtter forslaget om at også lesbiske par skal få tilbud om assistert befruktning, på like vilkår som ulikekjønnede par. Dette vil være en naturlig konsekvens av adopsjonsadgang.
Felles merknad til 5.2 og 5.3
I denne sammenheng ønsker NKS også å peke på ujevnheten i kvinnelige og mannlige likekjønnede pars adgang til å få egne barn, enten ved adopsjon eller assistert befruktning. Vi ser med bekymring på bruken av surrogatmødre, og oppfordrer departementet til å vurdere tiltak for å forhindre utnyttelse av kvinner i en sårbar situasjon, enten det er i Norge eller i andre land