Kulturinvasjon?

Photo by Mikhail Nilov on Pexels.com

For en stund tilbake hadde Johannessen fra Loddefjor dette innlegget på trykk i Ba. Jeg skrev et innlgg, men fikk ikke sendt det. Derfor deler jeg det med dere her.

Skal man ta enkelte kritikere på alvor, så ser det ut til at det norske samfunnet er på sammenbruddets rand. Den kristne kulturarven forvitrer, skolen avkristnes og muslimene er i ferd med å okkupere landet, i tillegg til at homofile er i ferd med å ødelegge den norske familien og ekteskapet. Det er fascinerende hvordan uttrykkene ?kristen kulturarv?, ?verdier? og ?bevaring av Norge? blir brukt som et slags skjold for å dekke over frykten for utvikling. Er man ikke enig i denne beskrivelsen, så er man enten sosialist, kommunist, politisk korrekt eller noe lignende. Logikken er det ikke så nøye med, for her skal enhver form for frykt og sinne lyttes til uten motforestillinger.

I følge hobbyfilosof Jarle Johannssen sitt innlegg på søndag skulle man tro at vår kultur kommer til å forsvinne, og han er ikke den eneste som hevder slikt. Fra kristenkonservative Norge og deres medium får man lansert dette skrekkbildet stadig vekk. FrP, Demokratene og sekter innenfor KrF har nærmest gjort dette til sitt varemerke. Man kan skissere deres syn kort og godt slik: En blanding av Islam, venstreradikale og homofile ødelegger den norske kulturarven og ekteskapet.

Hva er egentlig venstreradikalere? Er det slik at enhver som faktisk ikke opptrer i takt med disse såkalte verdibærerne i det norske samfunnet er Venstreradikale? Selv er jeg Venstrepolitiker, noe som plasserer meg i sentrum av norsk politikk med et sosialliberalistisk grunnsyn. Hvordan dette blir til venstreradikalisme er meg en stor gåte.

Det er andre spørsmål som også bør stilles her: Når ble egentlig homofile en egen ideologisk gruppe mennesker? Etter å ha drevet med politikk i flere år, så har jeg opplevd homofile i de fleste politiske leirer, fra Rødt til Høyre. Det artige er jo at hvis Høyre og FrP skulle få regjeringsmakt i dette landet så kunne det hende at enkelte av disse homofile ville endt opp som statsråder, men det har jo ikke vært noe problem for byrådet i Bergen, så hvorfor skal det være farlig i en eventuell regjering? Det er jo ikke homofile der er noe galt med, så lenge de er våre egne.

Man bør også spørre seg om når Islam ble et folkeslag og hvor det blir av den enorme kulturokkupasjonen vi hører snakk om hele tiden. For å ta en liten historie: For noen måneder siden hadde jeg en samtale med en irakisk venn av meg der vi diskuterte mattradisjoner i Norge. Han syntes det vi kalte kebab var litt moro, med tanke på at det var milevis fra hva han kalte kebab i sitt hjemland. Sannheten er at når en kultur kommer til et nytt land, skjer det en forvandling av denne kulturen i møte med det nye landet, som i dette tilfellet er Norge. Eksemplene på dette kan man se flere steder i samfunnet, som for eksempel den italienske pizzaen som nå har blitt den ?norske nasjonalretten? Grandiosa. En rekke muslimer jeg møter som har vokst opp i Norge har et helt annet utgangspunkt i forhold til Islam enn de nødvendigvis har i sitt hjemland. Også her er variasjonene store siden muslimer kommer fra en rekke land med en rekke ulike kulturer. Tror du virkelig at religion her er det samme som planer om politisk okkupasjon? Det er like lite trolig som at homofile er en politisk gruppe som ønsker å overta den politiske makten i landet. Alt dette våset bygger stort sett på konspirasjonsteorier som dekkes over av en falsk form for fedrelandskjærlighet og såkalt kristenhumanistisk syn.

Jeg er enig i at kristendommen har inspirert

Hva er egentlig særegent norsk? Ta en titt rundt deg og se, og du vil finne ut at mye av det vi regner som særnorsk faktisk er importert tankegods og importerte tradisjoner. Våre eventyr og fortellinger som er såkalt norske finner man lignende varianter av en rekke steder i verden, og til og med vår kjære bunad er ikke så norsk som man ønsker å tro. Til og med julefeiringen vår bærer navn av en hedensk tradisjon, i tillegg til måten vi feirer den på. Jeg kunne sikkert også tatt for meg noen av folketonene, matskikkene og sist men ikke minst vår egen grunnlov. Ja, Jarle Johannessen, vår egen grunnlov er faktisk ikke en original ide tenkt ut av Eidsvollsmennene, men basert på tanker og ideer fra det store utland. Men når man skal argumentere for norskheten og skepsisen til innvandring så er det ikke grenser for hvilket unikt stykke norsk arbeid denne grunnloven blir fremstilt som.

Hvor har du og alle andre svorne tilhengere av norsk kulturarv vært de siste femti årene? Ja, for tro det eller ei, så er det faktisk en rekke land og skikker som har inspirert oss. Se på middagsbordet vårt: Pizza, pasta, taco, sushi osv? listen er så uendelig lang at BA knapt nok har plass til å trykke den.

Hva med musikken? For en stund tilbake ble det skrevet et innlegg i denne avisen om rockebandet Status Quo. Jeg tror ikke jeg trenger å nevne hvem som skrev dette innlegget, men det er verdt å spørre seg selv om dette er kulturpåvirkning. Gjennom TV, fjernsyn, radio og Internett har vi fått en enorm kulturpåvirkning. Ingen av mattradisjonene jeg nevnte ovenfor er særlig eksotiske i dag, ei heller mye av den musikken, filmen og annet av de mediene vi konsumerer.

Men dette er ikke så nøye, ifølge Jarle Johannsen, for her er det for det meste muslimer og fæle mennesker som vil avkristne landet som er fiender.

Det er ingen som avkristner dette landet egentlig, men i enkelte kristne kretser er frihet til å velge, friheten fra å leve etter kristne lover og generell valgfrihet det samme som avkristning. Når man ikke lenger har monopol på sannheten og makt over mennesker som man har hatt i århundrer, så er det alltid effektivt å leke stakkarslige ofre. Kristne blir ikke forfulgt i dette landet i dag og jeg må legge til at kristne har det langt bedre i et såkalt avkristnet samfunn enn mange av våre forferde hadde det når kirken satt med all makt.

Norge er ikke i dag det Norge var for femti år siden, for hundre år siden eller tusen år siden, og Norge vil heller ikke være helt det samme om femti år, hundre år eller om tusen år. Men en ting er sikkert, og det er at det alltid vil være noen som vil fremstille Norge som et land som går strake veien rett ned, og skylde det på det som er ?fremmed?. Eller for å si det med en strofe fra et band som har påvirket norsk rockekultur, nemlig Led Zeppelin: The songs remains the same.

En sann historie om ettervikningene av ekstrem eksorsisme

Photo by cottonbro on Pexels.com

Som dere sikkert vet har jeg skrevet mye om Norges mest fanatsike gale konservative kristene. ja folkens det er Jan Åge Torp jeg snakker om. Flere ganger har folk sagt, dette vet du ingenting om. Vel jeg skal ikke skrive om han denne gangen, men helle presentere ordene til hans sønn.

Det ble hans andre gang på vei til legevakta i ambulanse. «Nils» er 17 år, han kaldsvetter, er vettskremt og tror at han nå kommer til å dø.

Jeg kjenner Nils veldig godt og sitter i passasjersetet ved siden av ambulansesjåføren foran i bilen, og jeg hører ambulansepersonellet bak i bilen som prøver å prate beroligende til Nils. Nils gråter, puster overfladisk og hurtig. Han klarer ikke å prate sammenhengene og klarer så vidt å klynke frem at han har vondt i brystet, ryggen og magen. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer ? jeg tenker på diverse symptomer og mulige diagnoser. Jeg tenker at det kanskje er lungen som har kollapset.

Ambulansen stanser og jeg går ut av bilen. Båren blir trillet inn på legevakten mens jeg går ved siden av å holder Nils i hånden. Jeg minner ham på å puste rolig og forteller han at alt kommer til å gå bra. Nils klarer etter hvert å fortelle om en drøm han har hatt flere ganger over de siste årene.

I drømmen sitter Nils på bussen. En afrikaner sitter ovenfor han. Afrikaneren holder i en glassflaske som han kaster forbannelser oppi. Afrikaneren påkaller magesmerte, vondt i bryst og vondt i rygg for deretter å kaste glassflasken i magen til Nils på bussen. Glassflasken blir kastet så hardt på magen til Nils i drømmen at den knuser. 
Flere ganger har Nils hatt denne drømmen og han har vært så redd når han har våknet at han har kastet opp eller barrikadert og gjemt seg i kjellern. Nils er redd nesten hele tiden. Han er redd når han går på gaten og han blir skremt hver gang han ser en afrikaner.

I øyeblikket syns jeg det var uforståelig hvorfor Nils var redd for afrikanere ? så jeg spurte hvorfor. Han svarte: «det var de som gjorde det». Jeg trengte ikke en gang å tenke ett sekund før jeg skjønte det ? så klart er det eksorsisme-ritualene utført av Zambiske eksorsister i Norge. Nils var bare 14 år da han ble utsatt for eksorsisme sommeren 2007 i regi av Healing Center i Dronningensgate i Oslo.

Det var ikke noe fysisk galt med Nils. Det er noe psykisk ? legen kalte det ett akutt angstanfall. Nils fortalte videre om smerten han nesten hele tiden kjente. Han hadde kuttet seg selv med kniv 9 ganger siden sommeren 2007, og han har hatt gjentatte tanker om selvmord ? han er bare 17 år.

Legen som behandlet Nils jobbet tilfeldigvis også 50% på et psykiatrisk institutt for ungdom i tillegg til jobben på legevakten, og legen hadde god erfaring med denne typen anfall ? men hun blir sjokkert over hva det er Nils har vært i gjennom. 
Nils fortalte legen om eksorsisme-ritualene, pusteteknikkene og hvordan de Zambiske pastorene/eksorsistene drev ut djevler fra personer. Nils fikk post traumatisk stress syndrom som diagnose ? dette på intet annet grunnlag enn eksorsisme-ritualene Nils ble utsatt for som 14 åring på det nå nedlagte Healing Centeret i Oslo.

Dette er en sann historie.

Ekstremisme av denne sort burde ikke ha grobunn i ett fritt land som Norge. Det tristeste med dette innlegget er at «Nils» IKKE er den eneste som lider konsekvensene av den type fanatiske miljøer som skjuler seg rundt i kristen-Norge.

Hvorfor er Norges kristne ledere tause?

Fri vilje eller indoktrinering (av Anders Torp): http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread113448/#post_113448

Stå nå fram kristenledere (av Levi Fragell): http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat43/thread112947/

Fri vilje eller indoktrinering?

Photo by Alexandr Podvalny on Pexels.com

Som en annsvarsfull menneske jeg er vidrebringer jeg dere enda et innlegg.

AKF er tilbake for full. Hilsen deres Pastor Trond

Se Levi Fragell sitt innlegg

Jeg husker godt da faste ble et gjentagende ord fra prekestolen i Oslokirken. Mye startet med en Amerikansk bevegelse som heter The Call ? en mobiliserende organisasjon som siden 2000 har samlet flere hundre tusen ungdommer til fasting og bønn. Et av idolene i bevegelsen var Jesse Engle som innledet sin første 40-dagers faste som 12-åring.

Min første langvarige faste var når jeg var 13 år, og den varte i 21 dager ? kun på vann og juice. Min første 40-dagers faste var som 15-åring, og 6 måneder senere fullførte jeg min andre 40-dagers faste. Det var ikke før jeg ønsket å starte min tredje 40-dagers faste at jeg ikke fikk lov ? forståelig nok ettersom det ville ha blitt min tredje 40-dagers faste innenfor en tidsramme på ett år. De tre første langvarige fastene fikk jeg full støtte for å utføre.

Jeg kan ikke telle hvor mange ganger Jan-Aage Torp brukte meg som eksempel fra prekestolen og idoliserte min livsstil. Mitt eksempel påvirket mange barn, unge og voksne.

Indoktrinering?

Hvordan kan man si at det er fri vilje av meg å gjøre noe slikt? Ja, jeg tok et valg selv ? men se det i lys av at jeg vokste opp i et miljø som støttet og oppfordret ekstremisme.

Mitt valg om fasting ser jeg ikke på som et problem ? problemet er at fasting ble bibelsk begrunnet og ble derfor hyllet og oppfordret.

Å gå uten fast føde i 40 dager er skadelig og kan være fatalt.

Ekstreme miljøer er ikke til å unngå, og barn og ungdom vil alltid være utsatt for påvirkning. Min intensjon er ikke å kvele religion ? min intensjon er å advare mot de mørke farlige sidene som ødelegger mennesker.